Metaller i drikkevann

oktober 12, 2024

Metaller som bly, kvikksølv, aluminium og arsen kan, selv i små mengder, forårsake alvorlige helseproblemer, som kreft, hjerneskader og skade på organer.

For å sikre at drikkevannet er trygt, er det strenge retningslinjer for tillatte nivåer av disse metallene i vannforsyninger. WHO og norske myndigheter har satt grenseverdier for metallinnhold i vann som beskytter helsen til befolkningen.

Jern i drikkevann

Jern er et av jordens vanligste metaller, og når nedbør siver gjennom jord og stein, oppløses metallet og finner veien inn i vannkilder. Nivåer av jern i vann overstiger sjelden 10 mg/L. Jern regnes ikke som helsefarlig, og faktisk kan vann bidra med en betydelig andel av det anbefalte daglige inntaket, ettersom jern er viktig for oksygentransporten i blodet som en del av hemoglobinet.

WHO anbefaler en grenseverdi på 2 mg/L for estetiske årsaker, da jern i vann kan føre til misfarging av servise og klær, samt gi vannet en metallisk smak og ubehagelig lukt. Selv om jern ikke utgjør en helserisiko, kan høye nivåer av jern gi estetiske problemer som misfarging av vann og flekker.

Aluminium i drikkevann

Aluminium, som utgjør omtrent 8 % av jordskorpen, er verdens vanligste metalliske grunnstoff. Naturlig forekommende aluminium er stabilt og vanligvis ikke en del av biologiske prosesser i levende organismer. Under sure forhold kan aluminium imidlertid frigjøres fra berggrunn og jord, og bli tilgjengelig for planter og dyr.

Aluminium finnes i naturlige vannkilder, ofte i høyere konsentrasjoner enn det WHO anbefaler for drikkevann. Organisasjonen satte en grenseverdi i 2001, hovedsakelig for estetiske årsaker som vannets smak og utseende, snarere enn på grunn av helsefare. Ved svært sure eller basiske forhold kan aluminium forekomme i oppløst form, noe som kan påvirke vannets kvalitet.

Aluminiumsulfat brukes ofte i vannbehandlingsprosesser som et flokkuleringsmiddel for å fjerne uklarheter. For mye av dette stoffet kan imidlertid føre til helseproblemer som magesmerter og irritasjon i munn og øyne. Det har også blitt spekulert i at aluminium kan være knyttet til Alzheimer’s sykdom, selv om dette fortsatt er under debatt.

Kadium i drikkevann

Kadmium er et naturlig forekommende metall i jordskorpen, som ofte finnes sammen med sink, bly og kobber. Det kan komme inn i vannkilder gjennom forvitring, erosjon, industriutslipp eller korrosjon i rørledninger. Det brukes i industrielle prosesser, spesielt i galvanisering og plastindustrien.

Kadmiumeksponering i drikkevann er assosiert med alvorlige helseproblemer, inkludert nyre- og leverskader, samt skader på skjelettet. Selv lave nivåer av kadmium over tid kan være skadelige, og WHO anbefaler strenge grenseverdier for kadmium i drikkevann for å beskytte folkehelsen.

Krom i drikkevann

Krom finnes naturlig i miljøet, og brukes i en rekke industrielle formål, som metallegeringer, trekonserveringsmidler og fotokjemiske prosesser. I vann kan krom forekomme som treverdig krom (Cr3+), som er lite giftig, eller seksverdig krom (Cr6+), som er svært giftig.

Cr3+ er relativt stabilt og ufarlig, mens Cr6+ er svært oppløselig og giftig for akvatisk liv og mennesker. Høye doser av Cr6+ er knyttet til kreft og medfødte misdannelser, og WHO har satt strenge grenseverdier for denne formen for krom i drikkevann.

Kvikksølv i drikkevann

Kvikksølv finnes i naturen, særlig som følge av vulkansk aktivitet og menneskeskapte aktiviteter som gruvedrift og forbrenning av kull. Den farligste formen av kvikksølv er metylkvikksølv, som kan bioakkumuleres i fisk og utgjøre en betydelig helserisiko for mennesker.

Selv små mengder kvikksølv i drikkevann kan ha alvorlige konsekvenser, inkludert skader på nervesystemet, spesielt for gravide kvinner og små barn. Det er viktig å begrense kvikksølvforurensning gjennom strenge reguleringer og overvåking.

Bly i drikkevann

Bly er en av de største truslene i drikkevann, særlig på grunn av gamle vannledninger og rør som fortsatt inneholder bly. Eksponering for bly, selv i små mengder, kan påvirke hjernens utvikling, spesielt hos barn, og føre til læringsvansker og adferdsproblemer.

WHO anbefaler at blyinnholdet i drikkevann holdes så lavt som mulig for å forhindre alvorlige helseeffekter, som skader på sentralnervesystemet og nyrefunksjonen.